Her har vi undersøkt nærmere hvilke fallgruver du burde passe deg for når du søker om forbrukslån. Følger du disse forholdsreglene, løper du mindre risiko for å betale overpris på lånet.
Det bør også understrekes at nærmest alle norske banker og finansselskaper opptrer redelig. Problemet relateres i hovedsak til det gjeldende regelverket for markedsføringen av forbrukslån og bankenes opplysningsplikt.
1. Du har angrerett
Husk at forbrukslån leveres med angrerett på lik linje med andre varer og tjenester. Du kan angre på avtalen inntil 14 dager etter gjeldsbrevet er signert. Til gjengjeld kan bankene kreve renter for det utestående beløpet og beholde etableringsgebyret.
Angreretten på forbrukslån gjelder forøvrig både ved direktesalg og fjernsalg. Det betyr at du kan angre på låneavtalen enda du signerte ved hjelp av BankID på nett.
2. Fokuser på riktig rentesats
Ved markedsføring av forbrukslån plikter ikke långiver å opplyse om et presist rentenivå. Det skyldes at renten fastsettes etter en individuell kredittvurdering av hver låntaker.
Til gjengjeld velger noen långivere å liste opp et rentenivå som er urealistisk lavt når de reklamerer for forbrukslån.
Et godt eksempel er de som kun opplyser om nominelle renter og velger et nivå som er kunstig lavt. Det nominelle rentenivået gjenspeiler kun den isolerte rentekostnaden og sier ingenting om eventuelle gebyr og justeringen for nedbetalingstid.
Derfor gjelder det å være ekstra varsom når du søker om lån basert på markedsføring. Ta aldri beslutninger basert på tallene i en reklamekampanje.
3. Husk at långivers regneeksempel kun er veiledende
Under dagens regelverk plikter långiver å inkludere et realistisk regneeksempel hvor lånets kostnader tydelig fremkommer.
Majoriteten av norske banker og finansselskap velger å benytte et lånebeløp på 65 000 kroner med 5 års nedbetaling.
Markedsføringen reguleres i stor grad av Finansavtalelovens § 46. Loven lister opp en rekke opplysningskrav ved markedsføring av kreditt. Det inkluderer informasjon om følgende:
- Avtalens nedbetalingstid
- Totalt beløp som må tilbakebetales (lånebeløp inklusive renter og øvrige omkostninger).
- En oversikt over forholdet mellom nominelle og effektive renter
- Størrelsen på terminbeløpet
Videre fremgår det at kreditor skal pakke inn disse kravene i et regneeksempel som er lett forståelig. Av den grunn har all reklame for forbrukslån et slik eksempel inkludert i liten skrift.
Flere søknader om forbrukslån innvilges med et høyere rentenivå enn det som markedsføres. Vær derfor ekstra kritisk til slike regneeksempler.
Den effektive renten på forbrukslån fastsettes individuelt. Derfor vet man ikke hvilken rente man får tildelt før banken gir deg et konkret lånetilbud
4. Velg kortest mulig nedbetalingstid
Nedbetalingstiden er en viktig faktor når du skal kalkulere lånets totalkostnad. Mange lar seg friste av det lave terminbeløpet som følger en lang nedbetalingstid. Til gjengjeld ender de opp med å betale mer penger i form av høyere rentekostnader.
Det lønner seg alltid å velge kortest mulig nedbetalingstid. Husk samtidig at rentenivået kan skrus opp av långiver hvis styringsrenten heves. Derfor kan det være lurt å legge inn en sikkerhetsmargin i kalkylen.
5. Førtidig innfrielse av lånet
På lik linje med boliglån står det ikke noe i veien for å innfri et forbrukslån tidligere enn avtalt. Innfrielse “før tiden” lar deg spare penger i form av reduserte rentekostnader.
Husk at du også kan refinansiere forbrukslånet hvis du finner et bedre tilbud et annet sted.
Med refinansiering menes det at eksisterende gjeld vil slettes i bytte mot et nytt lån med lavere effektiv rente. Etableringsgebyret ved refinansiering er også fradragsberettiget i skattemeldingen.
6. Pass deg for gebyrene
Med et forbrukslån kan du forvente å betale tre forskjellige gebyr: etableringsgebyr, termingebyr og fakturagebyr.
Forholder du deg kun til det nominelle rentenivået, vil du fort få deg en overraskelse når etableringsgebyret legges til. Størrelsen på gebyret varierer, men det utgjør vanligvis et sted mellom 1 000 og 1 500 kroner.
Termingebyret er derimot ment å være en slags vedlikeholdsavgift i bytte mot at långiver holder gjeldsbrevet oppdatert. Beløpet er beskjedent, og ligger oftest et sted mellom 30 og 50 kroner per måned. Det kan likevel gi et betydelig utslag på lånets kostnader når det er snakk om ekstra lang nedbetalingstid.
Fakturagebyret er noe du vanligvis slipper unna med mindre du foretrekker å motta faktura i papirformat. De fleste bankene tilbyr gratis fakturering i elektronisk format. Sjekk likevel denne biten på forhånd ettersom noen långivere tar seg betalt for begge deler. Gebyret utgjør vanligvis 30 kroner per faktura.
