12 tips før du søker om et forbrukslån

Det kan være mange gode grunner til at du trenger å låne litt ekstra penger, men det er slettes ikke alle som bør gjennomføre en søknad om et forbrukslån. For som du helt sikker er klar over så må lånet betales tilbake, og det er nettopp dette som skaper trøbbel for mange. Derfor bør du lese igjennom disse syv tipsene før du søker.

#1. Sett opp en nedbetalingsplan

Når man trenger å låne penger til forbruk, så er det trolig fordi den økonomiske situasjonen er dårlig stilt fra før av. Selv om det kan lette litt på trykket med et lån, så er det ikke alle som klarer å planlegge nedbetalingen.

Dermed kan de oppleve å havne i en enda større betalingsknipe som følger av forbrukslånet, rett og slett fordi man ikke hadde planlagt nedbetalingen godt nok. Sett opp en nedbetalingsplan og regn på kostnadene!

#2. Sammenlign lån før du søker

Minst like viktig som å planlegge nedbetalingen er det å sammenligne ulike tilbud fra bankene før du søker om lån. For det er relativt store forskjeller på rentenivået på tvers av bankene. Følgelig kan du spare ganske mye penger på å velge «riktig bank».

Den enkleste måten å sammenligne reelle lånetilbud på er å søke om et forbrukslån gjennom en låneformidler som feks. Lendo.

#3. Sjekk søkevilkårene hos banken

Før du i det hele tatt søker om et lån, så må du sjekke at du oppfyller søkekriteriene hos bankene. Dette kan du enkelt sjekke på nettsidene til banken(e), og vi gjør oppmerksom på at søkevilkårene kan variere på tvers av banker.

#4. Kan du søke sammen med noen?

Hvis du har mulighet til å søke lån med en medsøker, så er dette absolutt å anbefale. Dette vil føre til at både din og medsøkers inntekt vil bli vurdert samlet slik at dette ikke bare forbedrer sjansene til å få innvilget søknaden, men det vil samtidig sørge for at dere får bedre rentebetingelser. Samtidig blir «risikoen» fordelt over to personer, noe som kanskje er greit for begge parter?

#5. Betal så store avdrag som mulig

Ved å betale så store avdrag som mulig fra første stund, så reduserer du den totale kostnaden ved lånet.

En enkel huskeregel er at jo kortere tid du bruker på å betale ned gjeld, jo billigere blir det for deg. Det anbefales ikke å velge avdragsfrihet med mindre det er høyst nødvendig, ettersom dette i det store bildet vil gjøre lånet dyrere for deg.

#6. Husk skattefradrag på forbrukslån

I tillegg er det viktig å huske at man har rett til fradrag på skatten på de kronene man betaler i renter og gebyrer. Fradraget er på 22 prosent, og kan utgjøre ganske mye penger for den som har store lån. Dersom man betalte 10 000 kroner i renter i løpet av et kalenderår, så vil dette utgjøre et fradrag på 2500 kroner. Også etableringsgebyr vil gi deg fradrag på skatten.

Du kan lese mer om dette hos Skatteetaten.

#7. Prioriter gjeld med høy rente

Hvis du har annen gjeld som har høyere rente enn forbrukslånet ditt, så bør du prioritere nedbetalingen av denne gjelden. Studielån, boliglån og annet lån kan vente, og du bør betale ned forbrukslån, kredittkort og annen kortsiktig gjeld først.

#8. Velg kortest mulig nedbetalingstid

Nedbetalingstiden er en viktig faktor når du skal kalkulere lånets totalkostnad. Mange lar seg friste av det lave terminbeløpet som følger en lang nedbetalingstid. Til gjengjeld ender de opp med å betale mer penger i form av høyere rentekostnader.

Det lønner seg alltid å velge kortest mulig nedbetalingstid. Husk samtidig at rentenivået kan skrus opp av långiver hvis styringsrenten heves. Derfor kan det være lurt å legge inn en sikkerhetsmargin i kalkylen.

#9. Førtids innfrielse av lånet

På lik linje med boliglån står det ikke noe i veien for å innfri et forbrukslån tidligere enn avtalt. Innfrielse “før tiden” lar deg spare penger i form av reduserte rentekostnader.

Husk at du også kan refinansiere forbrukslånet hvis du finner et bedre tilbud et annet sted.

Med refinansiering menes det at eksisterende gjeld vil slettes i bytte mot et nytt lån med lavere effektiv rente. Etableringsgebyret ved refinansiering er også fradragsberettiget i skattemeldingen.

#10. Pass deg for gebyrene

Med et forbrukslån kan du forvente å betale tre forskjellige gebyr: etableringsgebyr, termingebyr og fakturagebyr.

Forholder du deg kun til det nominelle rentenivået, vil du fort få deg en overraskelse når etableringsgebyret legges til. Størrelsen på gebyret varierer, men det utgjør vanligvis et sted mellom 1 000 og 1 500 kroner.

Termingebyret er derimot ment å være en slags vedlikeholdsavgift i bytte mot at långiver holder gjeldsbrevet oppdatert. Beløpet er beskjedent, og ligger oftest et sted mellom 30 og 50 kroner per måned. Det kan likevel gi et betydelig utslag på lånets kostnader når det er snakk om ekstra lang nedbetalingstid.

Fakturagebyret er noe du vanligvis slipper unna med mindre du foretrekker å motta faktura i papirformat. De fleste bankene tilbyr gratis fakturering i elektronisk format. Sjekk likevel denne biten på forhånd ettersom noen långivere tar seg betalt for begge deler. Gebyret utgjør vanligvis 30 kroner per faktura.

#11. Fokuser på effektiv rente

Ved markedsføring av forbrukslån plikter ikke långiver å opplyse om et presist rentenivå. Det skyldes at renten fastsettes etter en individuell kredittvurdering av hver låntaker.

Til gjengjeld velger noen långivere å liste opp et rentenivå som er urealistisk lavt når de reklamerer for forbrukslån.

Et godt eksempel er de som kun opplyser om nominelle renter og velger et nivå som er kunstig lavt. Det nominelle rentenivået gjenspeiler kun den isolerte rentekostnaden og sier ingenting om eventuelle gebyr og justeringen for nedbetalingstid.

Derfor gjelder det å være ekstra varsom når du søker om lån basert på markedsføring. Ta aldri beslutninger basert på tallene i en reklamekampanje.

#12. Husk at långivers regneeksempel kun er veiledende

Under dagens regelverk plikter långiver å inkludere et realistisk regneeksempel hvor lånets kostnader tydelig fremkommer.

Majoriteten av norske banker og finansselskap velger å benytte et lånebeløp på 65 000 kroner med 5 års nedbetaling.

Markedsføringen reguleres i stor grad av Finansavtalelovens § 46. Loven lister opp en rekke opplysningskrav ved markedsføring av kreditt. Det inkluderer informasjon om følgende:

  • Avtalens nedbetalingstid.
  • Totalt beløp som må tilbakebetales (lånebeløp inklusive renter og øvrige omkostninger).
  • En oversikt over forholdet mellom nominelle og effektive renter.
  • Størrelsen på terminbeløpet.

Videre fremgår det at kreditor skal pakke inn disse kravene i et regneeksempel som er lett forståelig. Av den grunn har all reklame for forbrukslån et slik eksempel inkludert i liten skrift.

Flere søknader om forbrukslån innvilges med et høyere rentenivå enn det som markedsføres. Vær derfor ekstra kritisk til slike regneeksempler.