De nye reglene for lån uten sikkerhet
Finanstilsynet ønsker å stramme inn reglene for forbrukslån, og har utarbeidet nye retningslinjer for banker og finansselskaper. Årsaken er at flere og flere nordmenn har høy og økende gjeldsgrad, og mange havner i en gjeldskrise.
I 2016 økte forbruksgjelden i Norge med 15%, og nordmenn har i første halvdel av 2017 en samlet forbruksgjeld på 100 milliarder kroner. For å bremse en utvikling der norske husholdninger påtar seg stadig mer usikret gjeld, må bankene følge de nye retningslinjene. Reglene trådte i kraft 1. juli 2017.
“Finanstilsynets retningslinjer om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån”
Reglene bidrar til at færre nordmenn vil få innvilget sin lånesøknad. I tillegg vil det bli forbud mot aggressiv markedsføring av lån uten sikkerhet. Nedenfor kan du lese mer om de viktigste bestemmelsene:
Dokumentasjon av forsvarlig kredittvurdering
Banker og finansselskaper må kunne dokumentere at det er forsvarlig å innvilge et lån uten sikkerhet til nye lånesøkere. Inntekter, utgifter, gjelds- og formuesforhold skal sjekkes opp mot lånesøkers selvangivelse og likningsdata.
Opprettelse av nytt gjeldsregister
Høsten 2017 blir det opprettet et nytt nasjonalt gjeldsregister, der banker og finansieringsselskaper skal få oversikt over all usikret gjeld som lånesøkere eventuelt har fra før. Gjeldsregistret – som også kalles Gjeldsinformasjonsloven – skal dermed inneholde opplysninger om forbrukslån, kredittkortgjeld og kjøpskreditter.
Registeret skal gjøre det lettere for banker å vurdere om det er forsvarlig å innvilge mer gjeld til sine nye eller eksisterende lånekunder.
Bakgrunnen for Gjeldsregisteret og Gjeldsinformasjonsloven
Banker og finansieringsselskaper som tilbyr lån uten sikkerhet har plikt til å registrere alle lånesummer som betales ut, slik at Gjeldsregisteret stadig blir oppdatert.
Om lånesøkers gjeldsgrad og betjeningsevne
I Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis oppfordres det til at banker ikke bør innvilge forbrukslån til personer som totalt sett har mer gjeld enn 5 ganger sin brutto årsinntekt.
Videre skal lånesøkers betjeningsevne i forhold til et nytt lån vurderes strengere enn tidligere. Normale utgifter til livsopphold skal tas med i beregningen. Lånesøknaden om et nytt forbrukslån bør avslås dersom lånesøker ikke har råd til å tåle en renteøkning på minst 5% – basert på lånesøkers samlede gjeld.
Avdrag og nedbetalingstid på forbrukslån
Finanstilsynet fraråder banker å innvilge forbrukslån som har en nedbetalingstid på mer enn 5 år.
I retningslinjene om forsvarlig utlånspraksis nevnes det også at et usikret lån bør inneholde krav om avdragsbetaling. Dersom lånetaker ikke klarer å betale avdrag på slike lån i en lengre periode, bør lånet konverteres til et nedbetalingslån.
Om lån til refinansiering og kredittkort med små lånerammer
De nye kravene til lånesøkers betjeningsevne og gjeldsgrad skal ikke gjelde for lån til refinansiering – forutsatt at nedbetalingstid og lånesum ikke økes betraktelig..
Reglene om Betjeningsevne, gjeldsgrad og avdragsbetaling skal heller ikke gjelde for kredittkort, der innvilget kredittramme ikke overstiger kr. 25.000,-.
