For de som planlegger å starte eget firma er tilgangen på kapital viktig. Her kan det være smart å velge et forbrukslån pga. de gunstige vilkårene som følger med.

Derfor kan det lønne seg med et lån uten sikkerhet

Blant de viktigste fordelene med et forbrukslån er mangelen på detaljstyring fra bankens side. Økt fleksibilitet og selvråderett over hvordan pengene disponeres gjør produktet til en gunstig løsning for gründere.

Rentenivået er heller ikke særlig høyt. I dagens marked leveres denne typen lån med nominelle renter helt ned mot 7 prosent. Forbrukslån er med andre ord langt fra like dyrt som mange hevder.

Slik kan lånet være til hjelp

For øyeblikket kan du låne opp til 600 000 kroner med maks 15 års nedbetalingstid (Bank Norwegian). Det gir deg tilstrekkelig økonomisk gjennomføringsevne.

For at du ikke skal «tape» pengene er det viktig at midlene investeres i verdiskapende gjenstander. Det inkluderer slike gjenstander som maskinelt utstyr og varelager. Forbrukslånet lar deg finansiere selskapets utgifter på en løpende basis. Du får nok kapital til å stable selskapet på beina, samtidig som du leder det gjennom en kritisk fase.

Undersøkelser viser at den store majoriteten av nyoppstartede selskaper feiler før 5 år har passert. Utover mangelen på en idé som kan kommersialiseres, skyldes det ofte at selskapet går tom for penger.

Vurder kausjonist

For å redusere rentekostnadene kan det være lurt å benytte kausjonist. Risikoen synker når flere personer står ansvarlig for lånets tilbakebetaling. Løsningen passer ekstra bra i de tilfeller hvor flere personer går sammen om å stifte selskapet. Da kan én av partene stå som hovedlåntaker mens de andre gründerne stiller seg ansvarlige som kausjonister.

En kausjonist er ansvarlig for å tilbakebetale gjelden dersom hovedlånetaker ikke lenger klarer å gjøre opp for seg. En annen fordel er at rentenivået synker i takt med risikoen for mislighold.

Andre måter å hente kapital

Utover forbrukslån finnes det også andre muligheter for de som leter etter finansiering. Blant alternativene er et såkalt «startlån» fra Innovasjon Norge. Startlånet er begrenset med tanke på hvem som kan motta pengene, samt hva det kan benyttes til. Lånet kan også konverteres til tilskudd, gitt at selskapet oppfyller en del forhåndsbestemte krav. Innovasjon Norge er også relativt «kresne» når det kommer til hvilke idéer de ønsker å støtte.

Utenom et startlån er det også vanlig at bedrifter søker om lån via private investorer. Såkalte «engleinvestorer» er med og støtter et firma helt i begynnelsen. Investorer er også svært kresne med tanke på hvilke selskaper de ønsker å støtte. For deg som bedriftseier er det flere ulemper og fordeler som følger med en slik løsning.

Blant annet er det vanlig at investoren sitter på en god del kunnskap som kan bidra til å gjøre selskapet profitabelt. Investorene har ofte selv bakgrunn som gründere, og bringer derfor med seg verdifull erfaring.

En ulempe med å hente inn investorer er derimot tapet av eierandeler på et tidlig stadium. Noen investorer krever store andeler av selskapet i bytte mot relativt beskjedne innskudd. En investering på 2 til 3 millioner kroner kan virke som et stort beløp i startfasen, men er en relativt beskjeden sum i bedriftsverdenen.

Med én eller flere investorer på laget må du også plutselig ta hensyn til andre sine ønsker og krav. Mange gründere opplever at de mister kontrollen over selskapet og den visjonen som opprinnelig lå til grunn når de startet opp.

Den siste tiden har vi også kunnet lese et par skrekkeksempler i avisene hvor norske gründere hevder seg lurt av investorer som har kommet inn på et tidlig stadium. En av landets største inkubatorer for nystartede selskap har i lang tid advart mot å ta inn feil investorer på et tidlig stadium. Derfor er det viktig å tenke seg ekstra godt om før du signerer en investoravtale.